“Hei, bloggen!” type beat

Jeg er veldig glad i å skrive. Det har alltid vært gøy og det har alltid gitt meg veldig mye.
På ungdomsskolen begynte jeg med blogg, slik som de aller fleste, eller i hvert fall veldig mange, jenter på min alder gjorde da. Det holdt jeg på med av og på frem til 2019 eller noe sånt. Da gikk jeg litt lei av bloggformatet, og det gjorde på en måte “alle” andre også.

Bloggen som konsept ble nærmest erklært død like før pandemien virkelig satte i gang hos oss. Jeg tror det føltes offisielt over da Vegard Harm sa det høyt i 2020 eller noe sånt – og det var det.

Siden den gang har jeg holdt på med tekst på andre måter.
Profesjonelt har jeg jobbet med det innenfor innholdsproduksjon, kommunikasjon og som skribent innenfor fagområdene mine og i redaksjonen i studenttidsskriftet Paragone.
Siden jeg studerer estetikk har jeg naturligvis holdt på med tekst i studiesammenheng,
og helt superprivat har det bare blitt skrevet (og yappet) i mine egne notatbøker og “braindumps” som jeg kaller det.
Enten eller, på en måte.

Jeg savner litt å ha et eget lavterskel sted å skrible ned og publisere alt mulig på en annen måte enn i notatbøkene.
Det er det jeg vil med dette rommet her.
Mine “skriverier” kommer til å omfatte alt fra hel-til-halv-akademiske essays til anmeldelser, faglige og ufaglige tanker og
sikkert også bare masse skriblerier og god, gammeldags dagbokfeel.
Formatet er ikke satt. Det er åpent og fritt, og jeg tror det blir gøy!

Så velkommen til mitt lille estetiske skrivehjørne.

Iii, dette føles veldig vintage!